Vi er et relativt nystartet parti i Norge, vi har røtter tilbake til etableringen av Piratbyrået i Sverige i 2003. Vi har representanter inne i Europaparlamentet gjennom våre søsterpartier i Sverige og Tyskland, og Piratpartiet på Island har gjort det særlig bra i forrige valg der.
Piratpartiet arbeider for åpenhet, innsyn og mer demokrati. Målet er at Norge får et distribuert, etterrettelig, åpent og inkluderende politisk system der grunnleggende rettigheter blir stadfestet og ivaretatt.
Det var en gang … for ikke så veldig lenge siden, faktisk … en bransje som drev med å selge musikk fra butikkhyller, innpakket i plastikk. Det var den eneste måten man kunne få tak i musikk på - selv da de innførte netthandel, måtte man vente i mange dager på at plasten skulle komme frem i postkassa.
“Dette er jo helt idiotisk”, sa vi. Man kunne jo få tak i musikken mye raskere ved å dele den over internett, og det må jo være greiere å betale direkte til musikerene. Bare en liten andel av det man betalte for butikkmusikken endte opp hos musikerene.
Bransjen følte seg selvfølgelig truet. “Disse menneskene vil ta fra oss champagnen og kanapéene!” sa de. I stedet for å prøve å omstille seg, finne på nye forretningsmodeller, lage gode distribusjonssystemer for musikk på internett, eller rett og slett finne seg andre jobber, så valgte de å hyre inn masse lobbyister og markedsføringsfolk, som leverte ut budskapet “alle som ønsker å høre på musikk uten først å gå til butikken og betale for plast er tyver og pirater!”. Lovverk ble strammet inn for å stoppe “piratene” - og det er umulig å stoppe “pirater” uten å bryte ned viktige prinsipper som personvern og ytringsfrihet.
Muligheten til å kunne høre på musikk er ikke det viktigste for oss (noen av oss hører nesten ikke på musikk i det hele tatt) - det er personvern og ytringsfrihet som er viktig. Vi er også irriterte over at tungt betalte lobbyister har mer makt enn velgerene, dagens system er ikke så demokratisk som det burde ha vært.
Vi kunne selvfølgelig ha valgt å kjempe i mot og prøve å forklare verden at vi ikke driver med væpnet musikksjørøveri - men vi er jo ganske late, så vi gadd ikke. I stedet fant vi på å kalle oss piratbevegelsen ("Piratbyrån" ble stiftet i Sverige i 2003). Ja, noen kom til og med på tanken at vi skulle stifte et piratparti!
Nei, bestemt ikke. Vi har våre kjernesaker, som går på demokrati, åpenhet i offentlig forvaltning, personvern, teknologi og reformering av opphavsrettslige lover - det er disse sakene vi brenner for og vil prioritere, men vi holder på å utvikle et valgprogram, det er mye som kan utledes ut fra prinsippene våre.
På lang sikt ønsker vi å få på plass noe breddedemokratisk system. De av kandidatene som skulle bli valgt inn i styre og stell forplikter seg da å stemme ihht hva velgerene mener er viktig, dersom det ikke strider med kjerneprogrammet vårt.
Dette er verdier som det er lett å si seg enige i, men vi mener at disse verdiene ikke blir tilstrekkelig prioritert av de største partiene.
Demokrati: Demokratiet i Norge fungerer ganske bra sammenlignet med demokratiet i mange andre land - men man har svært begrenset med reell innflytelse når man hvert fjerde år har en håndfull med "ferdige menyer" å velge mellom. Valgsystemet er fordelaktig for de største partiene bl.a. pga sperregrensene. Vi ivrer for å supplere dagens papirbaserte valgsystem med digitale løsninger hvor folk kan få innflytelse ila stortingsperiodene. Det er lite trolig at de største partiene ønsker seg noen demokratiske reformer, ettersom det medfører redusert makt til de største partiene
Åpenhet: Vi har kommet langt, men det er fortsatt mye forbedringspotensiale; det skjer stadig vekk at dokumenter og rapporter unndras offentlig lys av rent politiske årsaker, og det burde ikke være nødvendig å "bestille" innsyn i offentlig korrespondanse dersom korrespondansen allerede er vurdert til ikke å være fortrolig. Mange oppgaver som før skjedde av offentlige etater er nå overført til offentlig eide aksjeselskap og andre offentlige selskap, dette medfører ofte redusert demokratisk kontroll og innsyn.
Personvern: Personvernet er under sterkt press, det blir stadig mer masseovervåkning, både utført av kommersielle leverandører og av statlige organer. Personvern er en fin verdi, men i praksis er det lite prioritert. Datalagringsdirektivet er et godt eksempel, vi unngikk det heldigvis - men i utgangspunktet var både Ap, Høyre og FrP for datalagringsdirektivet. Selv om datalagringsdirektivet ble nedstemt, er ikke idéen død - det presses stadig frem forslag om ekvivalent overvåkning.
Ytringsfrihet: også ytringsfrihet er en verdi under press. Ytringsfriheten har sine yttergrenser - man kan alltids være enig i det kan være riktig å filtrere vekk hatefulle ytringer, oppfordringer til kriminalitet, pornografi, særlig barnepornografi, åpenbare brudd på opphavsrettslig lovgivning, etc, men det er i såfall viktig å ha en rettferdig og åpen prossess. En særlig risiko har man når kontrollen overlates til kommersielle organisasjoner, slik som Facebook, Twitter og Google, Visa, DNB, etc, det er ofte mindre risikofylt å filtrere vekk for mye enn for lite ... og dersom man står fritt til å filtrere vekk det man ønsker, så er det ingen vits i å slippe gjennom informasjon om konkurrerende virksomheter.
Korrupsjon: Mange tenker at korrupsjon bare skjer i land vi ikke ønsker å sammenligne oss med - men dette er ganske naivt, vi tror korrupsjon og kameraderi er et stort problem også her i landet. Ofte kan det være vanskelig å skille mellom korrupsjon og inkompetanse. Vi ser også at man ofte kan få gjennomslag for saker vha lobbyisme - da får man ofte gjennomslag for de beslutningene man ønsker uten at det foreligger kriminell korrupsjon bak - men dersom resultatet er at man får avgjørelser som er uheldige for samfunnet som en helhet, men positivt for en bransje, enkeltbedrift eller enkeltperson, så er det uansett ille.
Vi er foreløbig et ganske lite parti, men selv om vi ikke skulle få inn en kandidat er en stemme på oss ikke bortkastet;
Når de store partiene ser at de mister stemmer til “andre”, så er det sannsynlig at de går i seg selv og vurderer muligheten for å endre kurs. Det er viktig å ha en stemme i samfunnsdebatten, selv om vi ikke har en stemme på Stortinget - vi ser allerede at noen av saker våre er blitt adoptert av de større partiene.
Valget avgjør ikke bare hvem som skal sitte på tinget - partistøtten for de neste fire årene er proposjonalt avhengig av hvor mange stemmer vi får - og det er snakk om forholdsvis mye penger.
Piratbevegelsen er i fremmarsj - vi er kanskje der miljøbevegelsen var for ti-tyve år siden. Jo flere stemmer vi får i år, jo mer sannsynlig at vi får inn en stortingskandidat om fire år.
Dere er bare for å stjele musikk/filmer over internett? hva skal musikerene/filmskaperene leve av da?
Vi er ikke for en fullstendig rasering av dagens opphavsrettslover - tvert om har vi et konkret forslag om å redusere vernetiden til 20 år i kjerneprogrammet vårt.
Det er viktig å tenke over at lovenes formål er å sikre rettigheter både for skapere og forbrukere. Videre, noe av den orginale begrunnelsen til at man har slike lover er å stimulere til produksjon. Det er ikke en naturgitt lov at man skal kunne tjene penger på alt man produserer. Tvert om, de aller færreste som driver med kunstproduksjon tjener penger på det, og enda færre tjener nok til å kunne leve av det. De som tjener mest på å beholde et rigid rettighetskontrollregime er ikke kunstnerene, men mellommenn - ofte unødvendige mellommenn.
Det vi ser er at lovverket stadig endrer seg, men det er kun i én retning - stadig færre rettigheter for forbrukeren, og større rettigheter for opphavsrettighetshavere (mellommenn, ikke nødvendigvis skapere). Vi bruker ofte begrepet “Mikke Mus-loven” - for vernetiden har jevnlig blitt utvidet, og vi kan ikke la vær å spekulere i at hovedformålet med utvidelsene er at The Walt Disney Company fortsatt skal beholde rettighetene til Mikke Mus. Det gir ingen som helst mening at et verk fortsatt skal være underlagt rettighetsbeskyttelse 70 år etter kunstnerens død. Det tjener ikke forbrukerene på noen måte, det er neppe noen kunstnere som legger vekt på at “kanskje mine barnebarn kan tjene seg rike på rettighetene” når de bestemmer seg for å jobbe med en utgivelse. Den lange vernetiden tjener kun et lite knippe med selskaper og enkeltpersoner som har vært heldige nok til å få tak i vinnerlodd - svært få verk har noen kommersiell verdi hundre år etter at det er skapt.
Samtidig er det mange verk som kunne hatt en langt høyere reell verdi dersom det hadde vært lettvint tilgjengelig. Det er blitt sagt at mye god gammel norsk kultur er på vei rett i glemmeboka fordi det ikke er lettvint tilgjengelig på internett; det hadde vært lettvint tilgjengelig dersom det hadde vært fullt lovlig å dele det. Mange verk blir en etablert del av kulturen vår; det bør da ansees for å være en del av allmenningen vår, ting som skal kunne deles uten begrensninger.
Ved utvikling av programvare har frie lisenser vist seg å fungere veldig bra; det lages mye god programvare uten at utviklerene har behov for å tjene penger på salg av eksemplarer eller lisenser. Vi ønsker at all produksjon av kunskap og kultur som skjer helt eller delvis med offentlig støtte skal utgis med åpne lisenser.
Dere er mot overvåkning, men overvåkning er vel bare bra? Hvordan skal vi ellers fakke terrorister og pedofile?
Masseovervåking vil ikke hjelpe noe særlig for å fange alvorlig kriminelle. Ved planlagt kriminalitet er det lettvnint å snike seg unna overvåkingen, og det er svært få kriminalsaker hvor man har behov for å sjekke opp bevegelser og kommunikasjon til en mistenkt for lang tid tilbake siden. Masseovervåking koster penger, og vi tror disse pengene hadde vært bedre brukt dersom de hadde blitt bevilget direkte til politiet, og brukt på klassisk etterforskning. Vi er helt for at politiet skal kunne bruke alle verktøy i skuffen for å spane på enkeltindivider når det er skjellig grunn til mistanke - men masseovervåking er vi veldig i mot.
Potensialet for misbruk av "Big Data" er stort; databasen kan og vil brukes til andre formål enn hva det er tiltenkt - både av myndigheter, politi og privatpersoner som på ulikt vis får tilgang til databasen. Det er misforstått at vi ikke har noe å skjule. Vi har alle noe å skjule; små hemmeligheter som vi helst ikke vil at naboer, venner, familie eller ektefelle skal vite av.
Et annet moment er at vi gjør også alle sammen noe galt - det er ingen som med hånden på hjertet kan si at de aldri har kjørt for fort, aldri syklet på rødt lys, aldri lastet ned ting fra Internett uten rettighetshaverenes eksplisitte samtykke, aldri brukt ulovlige rusmidler, aldri jobbet svart, aldri løyet på selvangivelsen, etc - man har sett eksempler i land man ikke ønsker å sammenligne seg med at man først bestemmer seg for hvem man ønsker å putte i fengsel, og deretter hva vedkomne skal fengsles for. "Men slikt skjer ikke i Norge" sier du kanskje, det er litt for naivt - gale ting skjer i Norge også.
Dersom man i tillegg risikerer å havne i politiets søkelys pga meninger ytret i den offentlige debatten, så kan det gå riktig ille. Pratet varmt om liberalisering av cannabis? Da er det kanskje sannsynlig at du også røyker cannabis, og dermed dukker du opp som "suspect" i masseovervåkningen, og politiet kan kanskje finne på å myse videre på posisjonsdata fra mobiltelefonen for å se om du har vært i nærheten av folk mistenkt for å selge cannabis. Satt på spissen, med masseovervåkning kan det fort bli slik at slike ytringer i den offentlige debatten medfører økt risiko for å få fartsbot - det er slettes ikke bra.
Opplysninger kan også misbrukes av kommersielle operatører. Det var en episode i UK hvor Tesco (etter oppkjøp) ble leverandør av forsikringer. Det ble gjort undersøkelser på det, og man fant ut at folk med kundekort i Tesco som hadde hatt et stort forbruk av øl og sigaretter fikk langt høyere pristilbud enn folk med kundekort som hadde hatt et mer "familiepreget" forbruk med bleiekjøp etc. Dette er nok forbudt i Norge, men risikoen er allikevel høyere enn null for at slikt skal kunne skje.
Vi stiller oss nøytral til den politiske skalaen - vi har medlemmer som står på begge sider. Normalt ønsker folk til høyre på den politiske skalaen å beskytte enkelindividet mot statlige overgrep, mens folk til venstre på den politiske skalaen ønsker å beskytte enkeltinvididet mot overgrep fra rovkapitalister. Partiet ble stiftet som en motreaksjon på et ønske om streng lovregulering av ting som i utgangspunktet ikke kan reguleres ved lovhåndhåndhevelse - et ønske som ble fremmet gjennom godt betalte lobbyister. Overgrep utført av statsmakten på vegne av rovkapitalister, kan det bli verre enn dét? Vi ønsker mer makt til enkeltindividet, dette burde appelere til folk på begge sider av den politiske skalaen.
En ultraliberal ytterst til høyre på den politiske skalaen mener at all skattlegging er tyveri, mens en ekte kommunist helt til venstre på den politiske skalaen mener at man skal “bidra etter evne og motta etter behov”, dvs 100% skatt. Høyresiden og venstresiden er også uenige i hvordan skattene skal hentes inn, venstresiden ønsker å skattlegge de rikeste hardest. Vi har ingen sterke synspunkter på beskatningsspørsmålet, vi er ikke for noen rask reformering av dagens skattesystem - vi kan gå med på å samarbeide med ethvert annet parti så lenge vi får gjennomslag for våre prinsipper og hjertesaker.
Det korte svaret er nei, selv om unntak finnes er vi pirater stort sett en nyktern gjeng. Narkotikapolitikken er et spørsmål som deler partiet omtrent i to, så dersom du har sterke meninger om narkotikapolitikk, så bli med i partiet!
Det vi stort sett er enige om er:
- narkotikamisbruk er et helseproblem mer enn et kriminalproblem
- “krigen mot narkotika” har nå pågått i mer enn førti år, kanskje det er på tide å tenke anderledes?
- narkotikapolitikken må baseres på forskning og empiri, ikke på synsing og følelser.
- det er et helt urealistisk mål at Norge skal være helt fritt for narkotika. Narkotika brukes og omsettes, og vi må forholde oss til dét.
- Spørsmålet “for eller mot legalisering av narkotika” er vesentlig forskjellig fra spørsmålet “for eller mot narkotika”!
Til tider er det både enklere og billigere å få tak i narkotika enn alkohol - og mens alkoholomsetningen er tungt skattlagt, går gevinsten av narkotikaomsetningen i lommen på kriminelle. Vi tenker at narkotikapolitikken må reformeres, og at avkriminalisering er et skritt i riktig retning.
Det ligger i Piratpartiets natur å være for åpenhet over landegrensene og økt internasjonalt og regionalt samarbeid. Samtidig ser vi at det er mye som ikke henger på greip i styringen av EU, vi tror bl.a. at korrupsjon er et stort problem i EU-apparatet. Enkelte pirater mener at utmelding fra EØS er eneste løsning, andre pirater mener at vi må jobbe for å få reformert EU-systemet. Våre tyske og svenske søsterpartier har (hatt) representanter i EU-parlamentet, det er meget nyttig, både for å få innsyn i hva som foregår der, samt for å kunne forklare våre standpunkter ovenfor andre representanter i EU-parlamentet.
EU/EØS er et klassisk eksempel på en sak som er egnet for folkeavstemning, og Piratpartiet vil derfor la folket avgjøre det på denne måten. Derfor spiller det ikke noen rolle hva Piratpartiets politikere personlig mener om EU/EØS, dette bør uansett bli avgjort ved folkeavstemning.
Det ligger i Piratpartiets natur å være for fri bevegelse også over landegrensene. Medmenneskelighet ligger også i vår natur, og vi er opptatt av menneskerettigheter. Vi er derfor ikke i mot innvandring, og vi ønsker oss en innvandrings- og asylpolitikk som er menneskelig og rettferdig.
Samtidig er det åpenbart vanskelig å ta i mot alle som måtte ønske å komme hit. Enkelte har intet ønske om å arbeide, men kommer hit for å nyte godt av våre gode velferdsordninger. Enkelte søker asyl på falsk grunnlag. I tillegg er vi for mer lokaldemokrati, der kan vi møte oss selv i døra dersom befolkningen i et lokalsamfunn er sterkt i mot å ta i mot flere innvandrere. Det er en kompleks problemstilling, og medlemsmassen er delt i sitt syn på dette. Dersom du har mye kompetanse eller sterke meninger på feltet, så bli med i partiet og form vår politikk på dette feltet!